Reisen starter - mot Entebbe
Det kan være tøft for noen og enhver å starte dagen rundt 02:30, etter en heller kort natt. Men svigerinna fra det blide sørland møter Telemarks-damene i Amsterdam og vi er i gang.
Etter en lang dags reise mot Afrikas perle lander vi på flyplassen i Entebbe. Slitsomt har det vært, med bytte i Amsterdam og en times stopp for "av og påstigning" i Kigali, - men ca. 22:30 ugandisk tid, kan vi sette beina på afrikansk jord.
KLM har stelt godt med oss på airbussen, og vi kan iallfall ikke klage på dårlig service, for maken til "bespisning" har vi aldri opplevd før. Varm mat både til lunsj og middag, dessert, kaffe, is og småsnacks innimellom.
Og allerede da vi lander og går inn i terminalbygningen, skjønner vi at vi er i Afrika. Alt er litt annerledes her, - alt fra bagasjehenting til passkontroll. Alt går liksom litt... Saktere. Her har de tid, god tid. Vi står i kø; gulfeberkortet sjekkes og da det endelig blir vår tur foran immigrasjonskontoret, smiler vi pent til "vinduet" vi blir bedt om å se inn i, svarer på alle spørsmål som skal stemme med den elektroniske søknaden vi allerede har sendt inn, og en "blek og dratt" utgave av oss selv blir klistret inn i passet. Vi er klarert for Uganda!
Vel ute slår varmen imot oss, hele 23 gode, litt fuktige grader. Deilig! Men oj hvor vi svetter i tynne dunjakker og joggesko!
Her ute venter håpefulle på sine reisende, med blomster, i festkledde kostymer og en ser ut som en brudgom. Slik gjensynsglede som det er her er uvant for oss "forsiktige" nordboere. Det hyles av glede og hoppes opp og ned. Vi ser etter vårt skilt blant taxi-sjåførene som venter, men nei. Det må noen telefoner til, og mens vi venter får vi ørten tilbud om kjøring.
Men endelig kommer bilen fra vårt hotell, og vi ankommer Lake Hights like ved Victoria-sjøen, som skal være vårt husvære for de neste to nettene. Litt "avklimatisering" før målet vårt; Kampala.
