Fest og glede på skoleavslutning!
I dag, lørdag, skal vi til Senter 1 - «Hope of Destiny Primary & Nursery School». Hovedskolen til HUB, hvor de har øvd og forberedt seg lenge til denne avslutningen.
Biskop James skal hente oss kl. 14, - og i dag skal vi iallefall sørge å få i oss litt lunsj før vi drar. Det blir en «rolex», en typisk ugandisk rett; omelett pakket inn i en pannekake. Det kan bli lenge til mat igjen. Vi får god tid til å forberede oss, og det kan vi trenge.
Vi gleder oss til å komme tilbake til Senter 1, hvor vi var på et lite besøk på ankomstdagen fra Entebbe. Det blir mye venting i trafikken i dag også, og vi kjenner på spenningen foran møtet med barna og alt som skal skje.
James sier at de har startet festen allerede klokka 14, og det er noe vi synes er veldig rart, at vi liksom ikke skal få være med fra starten. Men han forklarer at det er sånn skikken er her. Gjester skal komme når alt er i gang, og ikke måtte sitte og vente på at programmet skal begynne.
Så vi ankommer den lille, fattige bydelen med de humpete gatene, der livet går sin gang med daglige gjøremål, og vi kjenner blikkene på oss fra alle de mørke ansiktene rundt om.
Vi må parkere på utsiden av porten i dag, da de har satt opp et stort partytelt på tomta foran skolen, - og høy musikk strømmer ut av høytalerne.
Her er det «school-party», som James kaller det. Det er hengt opp laken på vegger og som sceneteppe, og det er dekorert i fine farger. Maama Grete, ssenga Heidi og jjajja Johanne, blir plassert på første rad og får hedersplassene igjen.
Asaph og Rut (barna til James og Mable) er konferansierer og teltet er fullt av folk; barn, foreldre og omsorgspersoner fra området rundt.
I tillegg til de foreldreløse barna som går her, er det noen barn i området som har foreldre som kan betale litt, og det gjør at
skolen får litt inntekter. Tilsammen med de eldre studentene som går her, er de 80 personer, inkludert staben.
Her har de virkelig forberedt seg. Det er flotte skuespill med sterke budskap, show og fine kostymer. Førskolen har et morsomt skuespill fra en klassetime, hvor de skal lære å telle til ti, og de har et sjarmtroll av en «lærer».
Spesielt en gruppe elever er framme flere ganger, og de er skikkelig profesjonelle. James forteller at de bruker denne gruppen ute i byen av og til, for å samle inn penger til skolen. Vi er mektig impornerte over hva de får til her.
Lærerne blir presentert og takket, og også noen tidligere elever av skolen som har kommet for å delta på festen. Så blir vi norske introdusert og jeg holder min «tale». «Siba bolondji! Åli åtsja!? God ettermiddag! Hvordan har dere det!? Happy Graduation day!» Det var starten, og Gloria tolker. På slutten hilser jeg fra leder av HUB-Norge, Olav, som var her for syv år siden. «Kanskje dere ikke husker han, men han husker dere og tar dere alle med i sine bønner. Han sender dere Guds velsignelser og gir alle barna en penn».
Etterpå er det utdeling av diplomer med navn og bilde. Og Grete gjør jobben i dag også. Det er håndhilsen og bildetaking. Til slutt ber Heidi for alle barna.
Nytt for oss er tradisjonen med «kutting av kake». Ungene står høytidelig med en stor kniv, klar til å skjære i den runde kaka. Det er nedtelling; «Three, two, one»... Deretter blir kaka delt i mange biter og delt ut så alle får en smak.
Ungene får utdelt bøkene de har jobbet med i år, og så er det hele over. Klokka har rundet 18, og James vil ha oss tilbake på hotellet før det blir for mørkt. Dessuten skal han tilbake og har en stor jobb som venter med opprydding av plassen.
Så vi sier bare; «Såla bolondji!» God natt!
